Om oss
Trym
Pernille
Emil
Valper
Fotoalbum
Nyheter
Haralds krydder
Linker
Gjestebok
Email
Index
      

Navn: Lac-Me`s For Ever And For Always (Pernille)
f. 26.01.2005
e. Mai-Tai`s Count Dragonfire (Linus)
u. NUCH Tangse Lady Brilliant (Skrållan)
Oppdretter Lac-Me Kennel 

Pernille nyter nå tilværelsen som kortklippt:)
 

Jeg er lille Pernille,jeg ble født en kald vinterdag på Lac me`s kennel i Tromsø og var minst i eit kull på 3. Da jeg ble født var jeg kun 130 g og klarte ikke ta til meg føde fra moren min og raste ned i vekt. Da jeg var 4 dager gammel var jeg kun 116 g og mamman min ikke ville vite av meg måtte  Eva (reserve mamma)  ta meg fra moren min og mate meg med en enganssprøyte hver time gjennom 24 timer i døgnet til jeg ble sterk nok til å ta pupp fra mamman min.jeg ble plassert trygt oppi en ullsokk på kjøkkenbenken mellom to brusflasker med varmt vann slik jeg ikke skulle fryse. Da jeg var 14 dager gammel  var jeg sterk nok til å ta pupp fra mamman min.  Mamman min bærte meg (med tennene) bort fra seg så mange ganger og var hardhendt slik at bukhinnen sprakk og jeg fikkk et stort brokk. Veterinæren viste ikke om jeg kom til å overleve og jeg var for liten for operasjon. Likevel .vokste jeg til og ble en søt liten valp
En dag ringte Julia (den nye mamman min) til Eva og ville ha meg,,og Eva var grei og sendet meg med fly til Oslo . Der sto den nye mammaen og pappaen min og ventet på meg og vi kjørte i 8-9 timer før vi var hjemme i det nye hjemmet mitt. Jeg tok meg raskt tilrette og ble kompis med pusene Micey og Toddy. Jeg fikk være med mamma overalt(på jobb,på besøk og til og med på handling) ,mamma fant plutselig ut at jeg måtte lære meg til å vere litt alene,,noe som jeg var veldig uenig med og jeg protesterte masse på  det,og jeg fikk som regel viljen min for jeg var jo så søt :)

Da jeg var 5 mnd gammel tok mamma meg med til dyrlegen og han gav meg en sprøyte og jeg sovnet- Da jeg våknet opp var l brokken min vekk. Det var herligt for nå kunne jeg gå opp en trapp uten den skrapet borti. Mamma og pappa ble så lei griningen min når jeg måtte vere alene så dem fikk det for seg at jeg måtte ha en lekekamerat å ha selskap i.Så i november fikk jeg en lillebror som var større enn meg,,han heter Emil og er en engelsk bulldog. Da jeg traff han for første gang ble jeg litt redd,,men jeg fant fort ut at han ikke var farlig. så da måtte jeg vise han hvem som var størst og sjef i dette huset (det er lille meg) vi er blitt bestevenner,,jeg er glad for at jeg fikk meg en lille(store) bror jeg:)